Samlivsbrudd og barn

Hvordan gå frem ved fordeling av ansvar for felles barn?

Hvert år flytter foreldre fra hverandre, og mange barns liv forandrer seg som følge av dette. Barnas hverdag blir annerledes. Dette er ofte en vanskelig tid, både for voksne og barn. Selv om flere klarer å finne en løsning på hvor barnet skal ha fast bosted og hvilket samvær barn og foreldre skal ha, er ikke dette tilfellet for alle.

Det er noen grunnleggende elementer som er viktig å ta hensyn til når barn skal forholde seg til to hjem. Barn tar skade av å leve mellom to foreldre som har et høyt konfliktnivå over tid. Det er derfor viktig at foreldrene finner en løsning som både foreldrene og barnet kan leve med, slik at konfliktnivået dempes, til barnets beste.

Alle familier er forskjellige; noen har utfordringer med å finne ut hvor barnet skal bo fast og hvilket samvær barnet skal ha med den andre forelderen. I enkelte saker har en forelder kanskje mistet kontakten med sitt barn, og det er behov for å etablere tilknytning til forelderen på nytt. I noen tilfeller foreligger det bekymringer hos den ene eller begge foreldrene knyttet til rus, vold, overgrep, psykiatri, flytting med barnet eller lignende. Noen foreldre opplever å bli nektet samvær med barnet sitt, eller at det kreves tilsyn ved samværene.

I andre saker kan utfordringene være mer sammensatt; det kan være at foreldrene ikke blir enige om hva som er den beste samværsordningen for barnet ut fra vurderinger av reisevei mellom foreldrene, barnets alder, tilknytning til nærmiljø m.m. Enkelte barn har også spesielle behov som skal ivaretas og tas hensyn til ved avgjørelsen av fast bosted og samvær.

Mange foreldre er usikre på hva man bør gjøre i disse tilfellene, og lurer på hvilke rettigheter og muligheter som finnes. Det kan være lurt å rådføre seg med en advokat for å høre hvilke vurderinger som gjøres i slike saker, hvilke løsninger som kan være mulig og hvordan man bør gå frem.

Foreldreansvar, fast bosted, delt bosted og samvær

Det er viktig å komme til enighet om hvor barna skal bo og hvor mye tid de skal tilbringe med samværsforelder. Dette kan reguleres i en avtale mellom foreldrene.

Hva ligger i begrepene foreldreansvar, fast bosted, delt bosted og samvær? Vi hjelper deg med å avklare det rettslige innholdet i disse begrepene, hvilken praktisk betydning dette har i din situasjon, og vi hjelper deg med å finne gode løsninger for deg og barnet deres.

Mekling

Alle foreldre med felles barn under 16 år må til mekling i forbindelse med separasjon eller samlivsbrudd. Målet med meklingen er at dere skal lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale (samværsavtale) som er til barnas beste.

Foreldre som vurderer å bringe en sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær inn for domstolen plikter også å møte til mekling ved Familievernkontoret.

Det er obligatorisk å møte til en meklingstime, men man får tilbud om totalt syv timer mekling ved behov. Etter gjennomført obligatorisk mekling får begge foreldrene utdelt en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder. Denne attesten er en forutsetning for å bringe sak inn for tingretten.
Det kan være lurt å ha kontakt med advokat for å rådføre seg underveis i denne prosessen, dersom man føler seg usikker. Advokatene blir ikke med på møtene på familievernkontoret, men kan gi råd i forkant og etterkant av meklingen.

Hva gjør man hvis man ikke blir enige på familievernkontoret?

Dersom man ikke blir enige om en løsning man føler blir riktig for barnet og seg selv, bør advokat kontaktes for råd angående veien videre.

Dersom saken bringes inn for tingretten, er det ikke nødvendigvis slik at saken går direkte til hovedforhandling (rettssak). Retten skal som hovedregel innkalle partene til ett eller flere saksforberedende møter for å snakke om saken og for å finne ut hva partene er uenige og eventuelt enige om. De som normalt deltar i disse møtene er dommer, advokatene, partene og en oppnevnt sakkyndig.

Flere av barnefordelingssakene løses allerede i et slikt saksforberedende møte etter veiledning fra dommer, sakkyndig og advokatene. Saken avsluttes da ved at foreldrene enten inngår et utenomrettslig forlik eller et rettsforlik. Disse begrepene kan vi forklare nærmere for deg, men kort sagt innebærer både det utenomrettslige forliket og rettsforliket at partene finner en løsning i fellesskap og binder seg til dette. Rettsforlik har samme virkning som en dom, men i rettsforliket har partene hatt større mulighet til å påvirke innholdet i avtalen enn hva som er tilfellet dersom saken avgjøres etter hovedforhandling.

Normalt sett kan man ha inntil tre slike saksforberedende møter for å forsøke å løse saken før hovedforhandling. Dersom sakens aktører ser at man ikke vil komme frem til en løsning etter ett eller flere slike saksforberedende møter, berammes det normalt en hovedforhandling som avsluttes med at det avsies en dom. Også i denne prosessen kan saken forlikes underveis, dersom man ser at det er muligheter for dette.

Rettsmekling

I stedet for at partene innkalles til et saksforberedende møte i tingretten, kan det berammes en rettsmekling. Rettsmekling er altså et alternativ til saksforberedende møter.

Rettsmekling går ut på at partene selv finner en løsning på konflikten ved å bruke en mekler (vanligvis en dommer i domstolen som behandler saken). Avtalen man kommer fram til, blir rettskraftig på lik linje med en dom. Hvis konflikten ikke løses ved mekling, avgjøres saken ved hovedforhandling (rettssak).

Oppsummering

Det er altså flere muligheter for å løse spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar før saken ender opp med hovedforhandling. Dersom du opplever usikkerhet knyttet til din situasjon og hva du bør gjøre, bør du ta kontakt med en advokat som kan gi deg råd konkret opp mot din sak. I barnefordelingssaker kan du ha krav på fri rettshjelp dersom du har inntekt og formue under visse grenser.

Skrevet av advokat Malene Holand